Hva sier De? Er det begått et mord? Da må jeg sannelig komme og etterforske ...
Det er alltid de sjangeroverskridende krimromanene som gjør dypest inntrykk på meg: Håkan Nessers melankolske betraktninger og unike stemning i Carmine Street, Karin Fossums portrett av psykisk terror i Varsleren og John Ajvide Lindqvists overnaturlige elementer i La den rette komme inn. Disse bøkene er som forfriskende oaser i et monotont landskap av skittenrealistisk krim med mord og etterforskning i sentrum.
Men er det krim?
Jo Nesbø sa om sin debut Flaggermusmannen at han “ville skrive en kriminalroman som et treningsprosjekt, fordi kriminallitteraturen er en disiplinerende sjanger hvor en del spilleregler er gitt.”
Når vampyrer flytter inn i nabolaget, det eneste dødsfallet som inntreffer er en ulykke og krimplottet begynner godt og vel to tredjedeler ut i boken, kan man neppe si at forfatterne følger krimspillereglene.
Likevel har bøkene deres noe til felles: En krypende uhygge som sniker seg under huden på deg, et mysterium som krever et svar og som holder deg i åndeløs spenning til siste slutt. Jeg begynte å spekulere på hvor langt man kunne strekke krimbegrepet da jeg leste Gert Nygårdshaugs Chimera. Der er de eneste morderne et aggressivt virus og en lunefull krokodille. Boken er en soleklar hovedbok i Krimklubben.
Fordi den skremte vettet av meg, og fortsetter å ta fra meg nattesøvnen lenge etter at siste side er lest. Det er kanskje ikke krim. Men det er mer enn krim nok for meg!
Er ondskap et resultat av arv eller miljø eller begge deler? Hvor mye kan vi voksne ødelegge et barn? Hva er godt? Hva er ondt? Hva er normalt? Dette er sentrale spørsmål som den svenske grøsserkongen John Ajvide Linqvist skriver om i den mest fascinerende og syke boken jeg har lest på lang tid. Les videre →
Publisert i Presentasjoner
|
En kriminelt god underholder som juger så det renner for å fortelle sannheten. Privat er han en ensom, asketisk ulv med beina på jorda. Vanligvis. Ifølge ham selv.
Han henger i løse lufta når jeg kommer til avtalt tid på et eldgammelt verksted på Sagene. Kroppen er velsignet med tau, karabinkroker, kalk og alt du trenger for å føle deg trygg øverst i en vegg som kan velte hvert øyeblikk. En syntetisk utgave av Harry Hole, tenker jeg, og glor på den hengslete kroppen tjue meter over hodet på meg. Kom deg ned på jorda selv om du er verdt hundrevis av millioner, da mann! En kjapp rappellering og tre minutter senere sitter han i solveggen utenfor verkstedet ikledd Pradabriller og en lue på tilbud fra H&M og snakker om gjenferd.
Les videre →
Krimklubben leser fortiden manus med tanke på hva vi skal velge ut som hovedbøker til høsten. Det er en så utrolig kul og inspirerende jobb jeg har, tenker jeg når barna har lagt seg. Og jeg må jobbe. Med å lese krim, av høy kvalitet, liggende på sofaen med bena høyt, og hånda dypt begravet i enten sjokolade eller epler, alt ettersom hvor sunn jeg mener jeg bør være. Jobbe, du liksom – dette er jo herlig! Når de manusene jeg leser virkelig både griper meg og lar meg underholdes. Og hvem var det som sa at krimsjangeren er kjedelig? Ensrettet? Mye av ett tema? HÆ?
Nei, av sommerens og høstens krimromaner er en ting helt sikkert. De er ikke like. På ingen måte! Noe så variert av utrykk og innhold innenfor samme klare og tydelige sjanger er fascinerende at er mulig. Det er jo et hav å ta i av ideer og fantasi når du først begynner å grave i denne sjangeren. Noe for enhver smak, noe for enhver tid og et hvert humør. Les videre →
Publisert i Presentasjoner
|
I dag ble den gjeve RIVERTONPRISEN for beste norske krim 2010 delt ut til Chris Tvedt for Dødens sirkel!
Krimklubben gratulerer, dette var vel fortjent!
Rivertonjuryen sa blant annet at: “Bøkene om advokaten Mikael Brenne representerer noe nytt i norsk krimlitteratur, forfatteren beskriver en klassisk reise i fornedrelse og om de slagene hovedpersonen må utkjempe for å renvaske seg selv. Det gjør han på en måte som hekter oss på en intrige og en handling som krever sitt av så vel hovedperson som leser”
Krimklubben har lurt på hva det er som inspirerer og engasjerer Tvedt i skrivingen. Les hva som trigger tankene til Chris Tvedt!
DØDENS SIRKEL av Chris Tvedt
Jeg får ofte spørsmål om hvordan kriminalromaner blir til. ”Hvordan kommer du på alt sammen?” spør folk, og det er faktisk ikke så lett å svare på. Det som er helt sikkert, er at det alltid begynner i det små. En kriminalroman er et forholdsvis komplekst byggverk, og ingen kommer på et helt plot med en gang. Det begynner alltid med en sentral idé, en enkel tanke, kall det gjerne navet i historien. Resten av plottet spinnes rundt dette omdreiningspunktet. Jeg tror i grunnen ikke at det er forskjell på krim og andre romaner på dette punktet. Philip Roth sammenliknet prosessen med å tenne opp bål i ødemarken. Man begynner med en ørliten flamme som må pustes mykt på og fôres forsiktig med brensel, inntil den omsider, hvis man er heldig, fatter ordentlig og blir til et sprakende bål. Les videre →
Publisert i Presentasjoner
|
Roslund & Hellströms nye thriller Tre sekunder handler om livets gråsone, der ingen helt vet hvem som er god og hvem som er ond.
Han lever et dobbeltliv. Et liv med en kone han elsker og to små gutter som han vil beskytte for enhver pris. Og et annet, hemmelig liv, hvor han hver dag risikerer å miste alt – også livet. På oppdrag fra politiet skal han infiltrere Sveriges farligste fengsel. Samtidig er han den polske mafiaens mann. De vil ha full kontroll over narkotikasalget i landet.
Mannen går under navnet Paula. Han vet at det tar nøyaktig tre sekunder å dø.
“Defintitivt førstedivisjon! Helt øverst på tabellen” – skrev Ingvar Ambjørnsen i VG søndag 20 mars 2011 og trillet intet mindre enn terningkast seks!
Under kan du lese et intervju med de to tøffe svenskene! Les videre →
Publisert i Anbefalinger
|
Denne anbefalingen er hentet fra http://bokdama.blogspot.com/2010/12/blacklands.html
Fra tid til annen kommer det innlegg om hva en krim er og hva som er oppskriften på en god krim. Kanskje man skal følge oppskriften for å skrive en klassisk god krim? Det betyr uansett ikke at det å følge sin helt egne oppskrift er en dum idé.
Belinda Bauer tok Storbritannia med storm da hun romandebuterte med Blacklands. En krim som egentlig ikke skulle være en krim, men som endte opp som en krim underveis i en tragisk historie. Bauer gikk inn i en beskrivelse av hvordan tragiske hendelser kan overleve over flere generasjoner. Hva slags effekt har en tragisk familiehistorie mange år senere? Går det over? Blir sorgen borte?
Les videre →
Publisert i Anbefalinger
|
Bare en liten vennetjeneste. Det er derfor Sigurdur Oli oppsøker Sigurlina for å be henne slutte å presse kompisen og kona hans for penger. Når balltreet slår ham bakfra, ser han at blodet pipler ut av Sigurlinas hode der hun ligger skamslått på gulvet. Jakten på gjerningsmannen er i gang.
Sigurlina var ingen engel, og sensitive sexfilmer, dopgjeld og en rekke uavklarte voldsepisoder fører Sigurdur Oli inn i Islands narko- og torpedoverden.
Når Sigurlina senere dør av skadene, blir Sigurdurs vennetjeneste politiets hovedsak, og det er ikke lenger mulig å holde bankmannen Patrekur og kollegaene unna politiets søkelys. Les videre →
Publisert i Presentasjoner
|
